Fra tirsdag til fredag

Jeg har endelig fullført første uka på ungdom psykiatrisk klinikk. Det var en heller kjølig velkomst med at de gikk gjennom bagasjen min, og fjernet alt knuselig, altså de tok ifra meg saltvanns-sprayen min, parymene og tigerbalsamen, strengt? Å nei du. 4 timer etter jeg hadde ankommet på tirsdag holdt jeg på å dø av kjedsomhet. Bokstavelig talt. Jeg ville hjem, og jeg angret hele greia. Hvordan skulle jeg holde ut der i 3 uker? 3 lange uker. Jeg satt på rommet mitt i mens personalet satt og så på tv sammen med "E" som var innlagt da. Jeg ville spille playstation 2 spill, men spilla var ikke i covrene. Jeg kunne ha spørt personalet om å finne det til meg, men ville ikke være til bry. Så jeg endte opp på rommet mitt, med tårer i øynene mens jeg sendte meldinger til min sjelevenn Marte. Det var som om jeg håpte på at hun hadde magiske krefter, for å få alt til å forsvinne. Jeg vet; at om hun hadde hatt det ville hun gjort alt fint, magisk.

Dagene gikk, og rutinene ble jeg mer vandt til. Ting ble mindre vansklige, likevel jeg lengtet hjem. Dagene består av vekking klokka kvart på 8, frokost klokka 8. Skolen begynner 10 på halv 9, og slutter 10 over 1. Lunsj er klokka 11. Mellom 2 og 3 er det fritime, det vil si at vi kan gå ut og gjøre det vil ønsker, mer eller mindre. Middag klokka kvart over 3. Og mellom kvart på 4 og halv 5 er det leksetid, da må man være på rommet å kjede drittten utav seg. Fra klokka 5 og halv 8 er det besøkstid, og/eller frigang, det vil si at vi kan være på avdelingen eller gå ut. Det er kvelds klokka halv 8, så etter det kan man gjøre hva man vil, men ikke gå ut. Klokka 10 på 10 skal man være på rommet, og i seng. Så Frustrerte Fruer og Lost etc kan man bare glemme..  

På onsdag ble "E" skrevet ut, så da ble jeg helt alene, noe som var enda kjedeligere. Men på torsdag kom Kent Ove og Reidun Beate på besøk, og det falt i smak. Kent Ove hadde med seg en bamse-hund til meg, som jeg satte stor pris på. Ganske rart egentlig, jeg satt å tenkte at jeg håpet noen kunne finne på å gi meg en bamse. RB gav meg en bok, virker ordentlig søt, og en rosa orkidé. (Er en blomst for de som er heller svake på det temaet.) Jeg håper den overlever oppholdet vårt der. Så kom fredagen, jeg gikk på skolen og alt dette her, så satt jeg vel egentlig bare venta på at mamma skulle komme å hente meg, for endelig å komme hjem igjen. 

Dette ble... vel relativt rotete. But so am I. Jeg har jo ikke fått mulighet til å begynne tidligere, ettersom det ikke er internett der borte.. Har blogget i hodet mitt hver dag, men man glemmer jo det når dagene går. Kanskje jeg kommer på noe senere, bloggingen tar ikke slutt her, tror jeg.

På onsdag kjedet jeg meg så utrolig mye, at jeg kjøpte avis for første gang i hele mitt liv.