love is suicide

jeg satt og tenkte på hvordan jeg ville reagert om hun hadde dødd. jeg begynte nesten å gråte, jeg kunne se meg selv ved graven hennes, og det var grusomt. å aldri få respons uansett hvor mye jeg hadde ropt.
denne helga skal mamma og pappa på norwegian wood, så jeg ville så gjerne at hun skulle bo hos meg da, og jeg har spurt henne for lenge siden også. Jeg spurte for tredje gang, eller fjerde? idag, og big surprise, hun kan ikke. Vært sammen så-og-så lenge med typen, jeg sa det var to dager, så sa hun at det er hennes to eneste fridager. Ergo; jeg vil ikke bruke en av mine fridager på deg. Jeg vet at hun ikke mener det, eller... tror jeg vet. Jeg hadde gleda meg så mye, endelig være med henne. Endelig, ikke. Jeg spurte Eli i stad, hun er ikke mitt andre valg, hadde tenkt å invitere begge.. Kanskje? Men hun har ikke svart enda, så det er godt mulig hun allerede har avtaler, og jeg blir sittende igjen alene.
Nå sitter jeg i bilen hjemover, har vært i bergen hos besteforeldrene mine, og oldeforeldrene mine. Jeg får sende en melding til marte nå, jeg ble rimelig små frekk, men jeg blir på frustrert over prioriteringen hennes. Fatter, det, ikke.
"love is suicide.." jeg elsker smashing pumpkins.

Eli kunne, halleluja.