angst

[diska opp en postsecret her om dagen, med mobilbilde. ehei!]
jeg var på hyttetur med anki og åshild, som sagt nedenfor her. hmm, vel der fikk jeg oppleve mitt første møte med ordentlig angst, sånn helt ubegripelig angst. redd for noe, men ikke aner hva. panikk ved tanken på å legge meg, likevel de også var der. så når de bestemte seg for at det var på tide å sove (04:30) ble jeg sittende nede i stua max en halvtime. stressa og skifta kanal på tv, skrudde lyden helt ned, men jeg kunne fortsatt høre den. jeg gikk på toalettet, og klarte nesten ikke låse meg ut igjen. jeg måtte opp og legge meg jeg også. der var ann kristin våken, og vi prata en god stund, til hun var trøtt og ville sove. jeg satt en stund, og så låg jeg en stund, også sovnet jeg en stund. jeg våknet først, selv klart. nå merker jeg det mer og mer, redd for helt dustete ting, for ting jeg aldri hadde noe problem med før. det er slitsomt. bare det å gå hjem alene. det har aldri noensinne vært et problem for meg, jeg liker det ikke. jeg ønsket å få trøst av noen, marte såklart. men hun svarte meg ikke før natta etter. skulle ønske hun var der for meg, når jeg trenger henne. som i det siste er ofte. jeg ser henne aldri, og jeg skjønner ikke hvor jeg står for henne. forvirringer og forviklinger er det nok av, kan du si.