de tre f-ene

nå ser jeg det alle pratet om. for første gang ser jeg det alle fortalte meg, om hvor slank jeg hadde blitt, og hvor mye jeg hadde tatt av. nå ser jeg det. hvorfor nå for helvete!? hvorfor ikke da, så jeg ikke hadde ødelagt opp. jeg er en jævlig idiot. en stygg feit dust. arrrg. jeg vet jeg ikke er tynn eller noe sånn på bildet her, eller slank i det hele tatt. men så mye mindre enn jeg er nå, så mye mindre enn jeg var i fjor på denne tiden. fyfaen da var jeg stygg, og det vil vel egentlig si at jeg er sånn nå, feil, feit og forferdelig.

dette bildet tok jeg i selskapet til åshild (januar er jeg rimelig sikker på), rett etter jeg hadde begynt å gidd faen. jeg såg bildet på pcn til anki for noen dager siden, og spurte om hun kunne sende det. jeg blir så sur, her hadde jeg gått ned nermere tjue kilo. og nå har jeg lagt det på meg igjen. jeg er redd første termin i andre klasse blir lik første termin i første. det gikk veldig bra det, 20 kg på mindre enn seks månder, men jeg fikk aldri tid til å tenke på meg, sånn psykisk. så jeg gikk jo på en ordentlig smell i julen, sluttet å trene, tenkte ikke på hva jeg spiste, og det gikk opp for meg at jeg hadde det ordentlig fælt, psykisk. og gidde mer eller mindre opp alt. nå - har jeg det bra. eller rimelig, depresjonen er i sjakk og.. eller, hmm. angst og selvbilde er ikke så veldig bra, eller egentlig helt forferdelig. men jeg håper å få gjort noe med det snart. altså; få time hos bupp.
jeg vil ikke være feit lenger, jeg vil ikke være så stygg som jeg er nå. det er ikke meg, det er ikke sånn jeg føler at jeg er. det var aldri meningen at jeg skulle være sånn som dette, jeg føler meg så feil. feil, feit og forferdelig.