WELL HELLO

dagen var bra
men ble verst

jeg ødelegger de fineste ting, uten å i det hele tatt være klar over det, skills sier du, tydligvis. hun som betyr hele verden for meg føler jeg ikke forteller henne ting, føler jeg ikke åpner meg for henne. det gjør så vondt å høre det, jeg var ikke engang klar over det. men jeg vet ikke... knaskje jeg også var det? men ikke har innsett det før nå? jeg trenger en sigarett eller noe skarpt, men første skoledag i morgen, så jeg skal ikke. og jeg må ikke, og da ville alt blitt så utrolig mye værre. jeg er så redd for at jeg har mistet henne nå, hun ville ikke snakke med meg engang, ville ikke fortelle meg hvorfor hun følte det på den måten. jeg hadde en så fin dag... var med Eli hele dagen, har ikke sett henne på to uker. jeg var så glad, og nå.. jeg er på bunn. det er ikke hennes feil, det er ikke Idas feil - det er min feil. hun sier bare det jeg ikke hadde innsett. jeg er så redd, så redd hun ikke vil komme tilbake til meg nå. jeg er så glad i henne, og hun betyr så mye. hun gjør dagene bedre likevel hun sitter milevis borte. jeg savner henne allerede. jeg gråter nesten.

I ain't got nothing to live for