Dirty Business

Jeg aner egentlig ikke hva jeg skal skrive, føler jeg ikke har noenting å skrive om. Men det begynte å bli en stund siden sist. Jeg.. hater nå jeg skriver jeg. Hver kveld jeg legger meg har jeg av en eller annen grunn utrolig lyst å høre på musikk, hver kveld i det siste. Aldri vært sånn før, så jeg ligger å hører på alt fra Puddle Of Mudd, Dresden Dolls og Coldplay så timene går fort. Nå er det en hel time til matfriminuttet, det er lenge når man ikke gjør en forbanna dritt her. Jeg vil ut og sitte med Marita ta en røyk og drikke brus, jeg vil spise men jeg vet ikke om jeg skal. Jeg føler meg så fæl om dagen, jeg har lyst å begynne å spise lite igjen, for lite. Men klarer ikke. "To stop your addiction you need to want it." Jeg vil - don't get me wrong. Jeg vil ikke være feit og stygg, men jeg har liksom ikke nok kraft i meg, eller bestemmelses evne. Skal se hvor lenge jeg kan gå uten mat idag, rekner med jeg får hodeverk om ikke alfor lenge. Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har pratet med Ida på en stund, jeg er redd hun føler jeg sklir ifra henne på en eller annen måte, men jeg tenker på henne hver dag og glemmer ut hvor raskt dagene går. (Når man er hjemme fra skolen, vell og merke.) Jeg orker ikke å sitte på pcn når jeg er hjemme, gjør jo ikke annet på skolen.

You can tell by the state on room that they let me out too soon

I går var jeg ikke på skolen, jeg orket bare ikke. Var helt utslitt, og det er skremmende ettersom dette er den tredje uken bare. Jeg lurer sannelig på hvordan alt dette skal gå. Jeg er så lei av å stå mellom depresjon og lykke. Jeg klarer ikke lene meg til noen av sidene skikkelig, så jeg går rundt og er forvirret til hver tid. Jeg hadde egentlig ikke lyst å gå ut i friminutta idag, jeg orket ikke tankene på alle de stakkars menneskene som må se på meg. Dustete tanke, men kan ikke for det. Jeg er sånn og mye i meg forteller meg jeg alltid vil være sånn. Jeg kommer aldri til å bli ustygg, eller god forby vakker. Hvorfor kan jeg ikke få det som jeg vil? Hva har jeg gjort for at jeg ikke skal fortjene å leve som andre, og kunne ha kontroll som andre. Jeg begynner å overbevise meg at personligeheten min er like stygg som meg, og det var det eneste jeg hadde. Jeg blir helt anspent og angstfylt for hver eneste ord jeg skriver, skuldrene reiser seg og magen vrenger seg. Jeg slutter her.



I'm not exceptionally shy, but i've never had a man
That i could look straight in the eye, and tell my secret plans