Konsentrasjonsproblemer

Jeg sitter på skolen og skal liksom skrive refleksjon til det vi har jobbet med sålangt. Jeg klarer ikke, er rett og slett ikke i stand til det. Jeg klarer ikke konsentrere meg, jeg klarer ikke skrive noe nyttig eller formulere meg på noen måte. Jeg skjønner liksom ikke hva jeg skal skrive, og hva jeg ikke skal skrive. Jeg har lyst å brøle til lungene mine sprekker, jeg vil gjøre det jeg føler innvendig. Jeg brøler og skriver, men det er ingen som hører meg. Jeg er så lei, jeg er så forbanna lei. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre av meg, jeg har ikke lyst til å være her. Ikke i det hele tatt. Alle de andre i klassen skriver milelange refleksjoner, jeg klarer ikke skrive en side engang. Alt stopper opp, og blir bare søl.. Det er knappe en time igjen av dagen idag, men det er alt for lite for å bli ferdig med den forbanna refleksjonen, men alt for mye før jeg kommer meg ut herfra. Jeg trenger virkelig hjelp, jeg skal endelig snart til bup, men det er fortsatt alt for lenge til.. Neste uke, eller mandagen etter der. Jeg er usikker på det. Uansett, jeg trenger det så inni helvete akkurat nå - alt er helt uutholdelig. Det er ingen som vet at jeg sliter så mye nå for tiden, eller - før nå iallfall. Jeg lengter etter upa, hver eneste dag. Jeg vil tilbake, jeg vil bli like "frisk" som jeg følte jeg var når jeg kom ut sist. Alt har bare falt sammen, og det er ingen som vil høre på meg, og det er ingen jeg vil fortelle det til. Jeg vil egentlig ikke fortelle Hanne (terapauten) det heller, men jeg vet jeg ikke har noe valg. Jeg vil ikke være psyk lenger! Jeg er så forbanna lei av å være svak, og utslitt etter en dag jeg bare er på skolen. Jeg er lei av at jeg ikke kan prestere på skolen som jeg vet jeg kan, jeg er lei av hukommelsestap og jævlige nedturer. Ingenting er godt nok lenger, verken for meg eller andre. Jeg er ikke psyk nok, jeg er ikke frisk nok, jeg er ikke glad nok, og jeg er ikke nedstemt nok.



«This place is so empty,
My thoughts are so tempting,
I don’t know how it got so bad.
Sometimes it’s so crazy,
That nothing can save me,
But it’s the only thing that I have.»