Don't You

(Forget About Me)

Humørsvingningene mine tar innersvinngen på meg, de gjør virkelig det. Jeg kan ha det herlig på skolen, fantastisk egentlig. 

Plutselig faller alt sammen igjen, helt uten videre. 

Jeg skjønner det ikke, jeg gjør ikke det. 

 Det er fredag, og det er den tredje fredagen på rad hvor jeg sitter alene hjemme, jeg klarte å havne i krangel med Marita og Eli, i forhold til at jeg tolker ting på min måte. Som jeg jo vet er feil. Jeg lurer på hvor lenge det er til, til de ikke orker meg mer. - Til de gir slipp på meg. Da vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke lenger troen på dem, som jeg hadde før. Jeg kan ikke for det, men jeg har ikke det. Det er ikke noe de har gjort, det er meg. "Enkelt og greit." Jeg klarer bare ikke se at noen kan sette pris på meg lenger, at noen kan trives i mitt selskap. Vi har enda ikke fått "gjort opp". Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, alt jeg har å si har de hørt før. Ja, jeg skylder meg psyken min. Det høres kanskje ut som en dårlig unnskyldning, men uheldigvis er det sannheten. Jeg overreagerer, og sier ting jeg senere skjønner er feil. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, jeg vil virkelig bare bort. Selvmordstankene har fløyet itaket i kveld, kunne ikke finne en eneste grunn til å bli her, dog jeg fortsatt er her. Om det er en bra ting, klarer jeg heller ikke se. Det er så mye som hadde blitt lettere, om jeg ikke var her. Vennene mine kunne fått fred, kunnet fått tenke på sine egne problemer, i steden for å høre på mine. Jeg er en egoistisk jævel, så hvorfor blir jeg her?

Jeg håper virkelig han ringer meg, i kveld/natt. Beruset, så klart.

Skulle ønske "så klart" ikke var en nødvendighet og skrive der, men det er det. Jeg har vanskelig for å forholde meg til han i edru tilstand generelt, men det er litt lettere igjen, om bare han er beruset. Jeg skjønner ikke hva jeg vil. Føle at jeg blir satt pris på? Jeg vet ikke. Ærlig, så tror jeg ikke han kommer til å ringe. Men.

Jeg håper han ringer.

Jeg har akuratt sett "The  Breakfast Club" på nrk3. Filmen er helt herlig, jeg har sett den flere ganger før, og den blir bare bedre. Hjalp meg og få tankene bort fra mitt eget piss. Noe som var en stor lettelse. Jeg har det litt bedre nå, litt.

How can't you love the breakfast club?