We're Chained

Idag var jeg hjemme, og grunnen til det var at jeg forsov meg, kraftig. Ti over halv 8, altså 5 minutter før skolen egentlig begynte, så jeg tenkte som så at jeg kom til å bli sen uansett, dessuten har vi bare fire timer på torsdager. Ellers, var jeg fryktelig trøtt, og følte jeg fortjente søvnen. De siste dagene så har jeg sovet fantastisk godt, når jeg først sovner. (Tiltross for at det tar utrolig lang tid.) Mamma sa jeg burde holde meg hjemme, til litt utpå lørdagen. Men jeg kan jo ikke det, jeg storkoser meg som regel på skolen på fredager. Merk: Null ironi. Ikke minst så trenger jeg sigaretter.

Jeg trenger virkelig et sted og drikke i helgen, jeg må få bort litt hjerneceller kjenner jeg. Har for mye og tenke på om dagene, må bedøve meg selv, bare litt. Planen var egentlig og dikke bort sorgene med Marita og Eli, men ettersom jeg trodde jeg ikke fikk gå ut i morgen, gav jeg beskjed om det. De hadde visst allerede bestemt seg for å drikke i morgen, + de skal se skrekkfilm. Og dere som kjenner meg, vet jeg ikke liker sånne filmer. Way dårlig handling, somregel. "Oi, jeg hørte noe utenfor.. Tror jeg går ut og skjekker, ALENE. Uten lys, våpen eller noe som kan beskytte meg mot menn med brødkniv." Det er klart det finnes nok av gode splat-splat filmer, det skal jeg ikke si noe på. Men ellers, så hater jeg og bli skremt. For real, jeg får så utrolig vondt i brystet, og det varer opptil en halvtime etterpå. Jeg vet ikke om det er vanlig for andre også? Men jeg liker det, ikke.
Så, hvor jeg havner i helgen er usikkert, er jeg "heldig" så blir jeg vel sittende hjemme, alene. Skulle ønske de kunne forandret planene sine litt, tatt litt hensyn til meg og sånn. Ettersom det igrunn var jeg og Marita som avtalte hele greia. Men men, sucks for me, huh.

Han driver fortsatt og fucker meg opp, egentlig. Vi kan ha det utrolig gøy, ler som galninger og jeg har det fint. Tenker ikke på hva som hendte mellom oss engang. Men så nevner han henne, - hun fra lørdagen. Joda, de er venner. Men hvorfor skal du fortelle meg at hun og to andre skal se film hos deg? Hvordan klarer du å se på det som noe lurt og fortelle meg? Eller at kjæresten hennes (ja nemlig kjæresten), mest sannsynlig vil komme til å banke deg? Du fortjener intet mindre. Prøver du å gjøre ting ekstra vanskelig for meg, gjøre meg sjalu og enkelt og greit sprø?
Jeg trodde jeg skulle bli gal tidligere idag, bustebesvær og øyne som føltes som om de skulle sprenge. Jeg føler jeg vet så mye om deg, allerede. Mens du, du vet så lite om meg. Og viser ingen interesse for å vite så mye om meg, og mitt. Om jeg skal si det slik. Jeg vil gjerne fortelle deg, ettersom jeg ser på deg som en veldig god venn, allerede. Tiltross for alt du gjør mot meg. Du er en utrolig person, du er jo virkelig det. Du vet jeg synes det, også. Men du har så mange ting som.. Gjør meg vondt?
Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg skriver som om han skulle lese det, ettersom han ikke har mulighet til å lese bloggen, siden den ikke er offentlig-gjort noe sted. Det føles vel kanskje mer rett,
og skrive det på den måten mener jeg.



OH,
said the lady
to the man she adored