Days dawning, skins crawling.

Vel, jeg har skrevet lite i det siste. Tror jeg. Men jeg finner ikke ordene, jeg finner ingenting. Jeg aner ikke hva som skjer, med meg. I meg, rundt meg. Aner ikke. Jeg er blank, og føler meg utenomjordisk. 

Jeg skulle ønske jeg hadde noen som var ved min side, hele tiden. Og jeg mener, hele tiden. Jeg vil ikke ha fred, for når jeg først får det, kommer smertene. Eli gikk hjem for litt siden, og nå gjør alt så utrolig vondt. Når hun sitter her, hos meg er smertene et vagt minne. De psykiske, iallfall. Dette er en av de største grunnene til at jeg vil flytte sammen med Eli, senere. Jeg føler det også sånn for et par andre herlige mennesker. Vi burde alle flyttet sammen, og holdt smertene borte fra hverandre. 

Jeg får stadig vekk nye sår på kroppen, 

og jeg aner virkelig ikke hvor de kommer fra. 

"I don't love her.

I wouldn't marry her.

I wouldn't have sex with her.

I wouldn't even kiss her at this point.

But if she were to show up

at my door, I'd disappear 

into the night with her.

And never look back."

, MB -  Jeg mener det.