Ändra Världen

Du tror kanskje at en jævlig nyttårsaften er å drikke seg dritafull på hjemmebrent, få blackout før klokka ti og spy over hele seg selv, men det er ingenting, ingenting i forhold til i år.

Joda, så har jeg halsbetennelse, og kroppen er full av pencilin og pinex forte, det betyr null alkohol. Jeg tenkte, det kom til å bli trist, å ikke kunne drikke sammen med vennene mine, ja - vennene mine. Jeg tenkte, kanskje jeg ikke bør gå ut i det hele tatt, tja.. Jeg får se det litt ann. Jeg finner vel alltid noe, det tenkte jeg. Planen var at jeg skulle være med to av mine nærmeste venner, så jeg sendte litt meldinger med bestevenninen min, jeg oppfattet relativt kjapt at de ikke virket så veldig interesserte i å ha meg med. Men jeg kommenterte det ikke, jeg tenkte, kanskje det bare er jeg som tolker det feil. Nei. For en gangs skyld var det ikke det, jeg orket ikke holde maska lenger, maska som sier jeg-vet-dere-ikke-vil-ha-meg-med-men-jeg-later-som-om-jeg-ikke-har-oppfattet-det. Jeg ble sint, men mest lei meg. Er dere ikke vennene mine? Er ikke du bestevenninen min? Jo, jeg trodde det. Om dere ikke ville jeg skulle bli med, kunne dere ikke bare sagt det til meg? Sagt dere ikke orket det, om jeg skulle falle sammen, og gråte og klage. Kunne dere ikke bare sagt det? "Vi vil ha det gøy, og orker ikke at du ødelegger for oss." Jo, så er det vel kanskje vanskelig og si det, ettersom jeg er bestevenninen din. Kanskje han skulle dit dere skulle, og kanskje han skulle ha med seg henne. Jo, kanskje det. Kanskje dere ville skåne meg det, eller kanskje dere bare tenkte på dere selv. 

Nå kommer jeg med masse beskyldninger, ja det gjør jeg. Fordi jeg har vondt, jævlig vondt. Skjønner du at jeg gråt mens jeg skrev med deg? Skjønner du at jeg gikk ut, klokken halv tolv, alene? Nei, du gjør ikke det. Du vet ikke det. Jeg gikk rundt ute og gråt, gråt i det klokken slo tolv. I det alle sier god nyttår til hverandre, klemmer og kysser. Da satt jeg ute, gråt og følte meg som den patetiske drittungen som jeg er. Jeg slo meg selv over ansiktet, og ba meg selv ta meg sammen, sa til meg selv at dette ikke hjelper. For det gjør jo ikke det. Jeg gikk og gikk og gikk. Jeg så ikke et eneste menneske gå alene, som meg selv. Jeg følte meg som det ensomste i hele verden, og jeg følte alle så på meg med medlidenhet - på den negativt måten. Jeg følte meg så jævla liten, så jævla liten. Jeg møtte på Marte, og en hel del andre. Ei jente sparang mot meg, tok tak i skuldrene mine, hoppet og skrek "Godt nyttår, godt nyttår!" Hun skrek så høyt at det overdøvet Smashing Pumpkins som sang i ørene mine. Jeg prøvde så godt jeg kunne å smile, for så å komme meg bort så snart som mulig. Jeg tror ikke Marte såg meg, ettersom hun ikke hilste eller noe. Jeg håper hun ikke såg meg. I nærmere to timer gikk jeg rundt alene, to jævla timer, dønn alene. Alt håpet jeg hadde for dette året, er så godt som borte. 

Kanskje jeg overdriver, ja kanskje. Men det gjør vondt, det gjør vondt å føle at man er alene i verden. Jeg vet jeg ikke er det, jeg gjør jo det. Jeg fikk få godt nyttår meldinger i år, kanskje fordi jeg ikke sendte noen selv. Men, Ida ringte meg. Og Ingrid Louise, og John Gustav, men det ble automatisk ubesvart anrop ettersom han ringte rett rundt tolv. Jeg tror, at jeg hadde klart meg fint med bare de tre i livet mitt. Ida, som kan passe på meg, gi meg trygghet. Ingrid Louise, som kan få meg til å føle meg bedre med meg selv. Og John Gustav som kan få meg til å le selv om jeg gråter. 

Jeg kom til å tenke på nyttårsaften for et år siden, når jeg var forelsket i Nils. Jeg husker jeg fikk godt nyttår melding av han "Godt nyttår jenta mi." Det er rart at jeg husker det, egentlig. Vel, året som har gått, ble aldeles ikke noe godt. Og det tok han en stor del i. Men jeg kan ikke for å savne samtalene våre, han fikk meg alltid til å føle meg så bra. Vel, før han ødela alt sammen. Men, ingen andre har fått meg til å føle meg så bra med meg selv, som han. Kanskje det er fordi vi aldri har møtt hverandre, jo. Det er nok derfor. Jeg bør bure mer inne, og bli en av de patetiske menneskene som bare har bekjentskap over nettet. Kanskje de menneskene ikke er så patetiske, egentlig. Kanskje de bare er.. Lure.