Jeg er livredd, redd for livet jeg ikke lever. Livet jeg ikke savner, livet jeg ikke kjenner til. Jeg vil være fri, mer enn noe annet, men jeg vet ikke hvordan frihet føles. Jeg vil bort, men samtidig bli. Hele kroppen min verker, det er ikke et eneste sted som ikke gjør vondt, som ikke verker av lengselen etter trygghet, etter å bli elsket. Etter livet det sies at jeg fortjener.
Jeg føler ingenting.

(I hate myself so much that I can hardly look at the picture I posted of my hand holding the cigarette.)
1 comment:
Guh, eg savne deg no, Lina.
Post a Comment