Tittelen på dette innlegget har absolutt ingenting med innlegget å gjøre, uten om at jeg (og min kjære bror) liker den ganske godt for tiden. Kanskje det har noe å gjøre med at vi begge er relativt miserable her i Spania, men kan ikke utrykke det i negativt tonefall ettersom våre foreldre blir enda mer miserable enn oss av å høre det.
Nå har vi vært her i snart to uker, to utrolig lange varme uker. Det har jo egentlig godt bedre enn forventet bortsett fra maur-angrep, konstant svetting, brent hud og nærmest søvn-løse netter. Akkurat nå er vi i Valencia, dag 2. I går var det 43 satans varmegrader ute og det var umulig å være ute. Takk å lov for mangel på røyke-lov i Spania. I morgen reiser vi tilbake til Alicante, for så å fokusere på å reise hjem på tirsdag. Can't fucking wait. Norsk temperatur er stadig stilt i et negativt lys, prøv 43 grader du.
En uke fra i morgen skal jeg feire 18-års dagen min, relativt forsinket, ja. Men jeg gleder meg lotslots, og håper at feiringen i år skal bli litt mer brukbar enn årene før, nå er det jo alkohyler i bildet så tror det blir bra.
Ellers så tenker jeg på å få farget håret mitt når jeg kommer hjem, putte i litt blonde-stuff. Ettersom mitt naturlige blonde hår begynner å lyse gjennom likevel, greit med en forandring egentlig. Men det er jo likevel en risiko, håret kan falle av, bli oransj eller bare uggent, og det er vel kanskje en veldig liten sjange for at det faktisk skal fungere.
Dette var mitt forsøk på å skrive et normalt blogg-innlegg, og det gikk jo ærlig talt skikkelig dårlig. Kanskje jeg skal begynne å poste flere bilder av liek, livet mitt? Tiltross for hvor uinteressant det enn måtte være, og evnt. bilder av yours truly, om jeg klarer å skjule grise-faktoren. (Hahah, det hørtes relativt perverst ut, tenkte mer som - bilder jeg ikke ligner en gris.)
"who gives a fuck anyway?"
No comments:
Post a Comment