to be yourself

is all that you can do

I det siste har jeg.. vært veldig usikker på alt, egentlig. Jeg vet ikke hvor jeg er på vei, eller hva jeg vil. Jeg skjønner ingenting lenger. Jeg savner dem bort på UPA, ting var egentlig fint der. Og søvnen, jeg sov så utrolig godt der, helt fantastisk. Jeg savner læreren min der, filosofen Olav. Han ligner på en miks mellom pappaen til Pippi, Colin Firth (Mark Darcy i Bridget Jones) og Per Øivind Houmb «Prepple» (vokalisten i DumDum Boys).. En kompis er lagt inn der nå, på UPA, og jeg er på en måte missunnelig. Det er jo helt teit, jeg gleda meg sånn til å komme hjem, men jeg ble så vandt til å være der. Vel, nok om det.

Jeg takler ikke når noen kommer å slenger med leppa, sånn helt uten videre. Fikk post på nettby, og det var ditt og datt om hvor stygg jeg var, fra en fyr jeg aldri hadde snakka med før. Fra trondheim eller noe sånn piss. Drittstygg var han, også. Jeg fatter faen ikke poenget? Er det en rus for noen, tråkke ned andre? Helt uten grunn? Jeg kjenner godt til å kritisere andre, men de må da for faen gjøre noe som strider mot det jeg mener, ikke det at jeg synes dem er mindre pene. Det er jo helt patetisk. Men faen, det er så jævlig unødvendig. Jeg føler meg som dritt med en gang, jeg får vondt. Inni meg, av så utrolig lite. Det handler ikke om det han sa, men bare at jeg på en måte får bekreftet at jeg er stygg, altså det som jeg tenker på hver faens dag. Arrrg, hva er vitsen å komme og ødelegge andres dag på den måten? Helt uten videre, det kan jeg ikke skjønne. Glad jeg ikke har noe å skade meg med lenger.