Vell, jeg veit ikke hva jeg skal si nå egentlig. Skolen har begynt igjen, og vi er uti andre uke.. - Jeg er møkklei, bokstavelig talt. Jeg er utslitt og jeg vil ikke mer, i fjor tok det et halvt år for meg å komme til dette punktet, nå to uker. Jeg kommer aldri til å greie det, ikke med denne innstillingen uansett.. Mamma og pappa tror det går så fantastisk bra med meg om dagen, dem tror jeg er nærmere frisk or what not. Nei, nei det er jeg ikke. Jeg ble bedre, og ble verre. Jeg føler jeg vil bli frisk, jeg vil bli frisk - men så vil jeg også bli sykere for some reason. Jeg føler vennene mine er litt over det stadiet der de er bekymret og bryr seg. Jeg vet jo at dem bryr seg, men dem spør aldri, eller noe som kan hinte til om jeg har det bra eller dårlig. Og jeg har det faktisk rimelig dårlig, men på en annen måte har jeg det bra. Friminuttene på skolen er det som nesten gjør hele dagen, jeg sitter ute med Marita og røyker og snakker skitt. Jeg har savnet det utrolig mye, hun har forandret seg sånn - på en bra måte. Hun er mye enklere og prate med nå, og gir oss rom til å prate også. Det er synd vi ikke var "venner" på så lenge, eller ikke var med hverandre rettere sagt. Jeg hadde savnet henne, men ikke mer om det, jeg er jo med henne nå. Medier og kommunikasjon i andre klasse er like dritt som i første klasse, kanskje enda litt mer for å være ærlig. Det kan jo være gøy, don't get me wrong - men da må vi være godt i gang med filming elns, og deretter klikker utstyret så da er det plutselig ikke så utrolig gøy likevel.
Hmmm, jeg rekner vel med at jeg skal til BUP snart, siden hun dama kom hjem i slutten av august. Men jeg veit ikke, egentlig har jeg ikke så veldig lyst lenger, det har gått så lenge nå - så jeg føler bare jeg går gjennom det en gang til, og det orker jeg liksom ikke. Men jeg har av en eller annen grunn veldig lyst til å legges inn på UPA igjen, kanksje fordi jeg vet det gjør meg friskere, også sliter ikke skolen sånn på meg der, mye mer tilrettelagt - såklart.
Nå sitter jeg på klasserommet og fryser, jeg har bare to sigaretter igjen og jeg burde egentlig spist noe, men jeg har liksom ikke lyst på noe. Rart at JEG ikke vil spise? Joda, det er vel det. Har ikke spist frokost enda, og har egentlig ikke tenkt å gjøre det før litt senere heller. I ranselen har jeg en halv pakka ostepop, en halv pakke smash og fire kjeks fra igår. Det frister ikke, jeg angrer meg sånn over at jeg ødelagte alt jeg slet sånn med forje høst. Gikk ned 20 fuckings kilo, og nå har jeg gått opp det, og kanksje enda litt mer. Jeg var med Janne i kantina istad, er glad hun begynte på media igjen. Jeg har egentlig en policy på at jeg ikke skal gå i kantina når det er frminutt, men jeg hun spurte så jo, jeg ble med. De glor fra alle retninger, det er helt ekstremt - jeg hater det virkelig. Skulle ønske jeg kunne sole meg i blikka som noen gjør, men det er helt umulig for min del. Jeg blir dårlig, og jeg føler meg som dritt. Jeg prøver ikke være annerledes, jeg ser ikke på det som annerledes. Jeg føler ikke at jeg er spesiell eller annerledes på noen måte, men jeg vet jo jeg ikke er det man anser som "normal". I blant skulle jeg ønske jeg var det. Jeg fryser så lett, og det er rart - skal ikke fett liksom hjelpe på sånn at man ikke fryser? Jeg burde jo vært den som fryser minst av alle. Jeg vil hjem og sove, egentlig vil jeg til UPA og sove.
«Did you want me to change?
Well I change for good.
And I want you to know.
That youll always get your way,
I wanted to say,
Dont you shiver?»
No comments:
Post a Comment