she ain't free

Ja, du har rett - jeg skulle gjort det annerledes. Men det burde du også ha gjort. Hva sier du, jo du får lese videre så skal jeg fortelle deg. Ok, kanskje jeg aldri burde sagt at jeg ikke liker deg lenger, for hey det er jo løgn. Det er klart jeg fortsatt liker deg, det er jo deg. Du har gjort så mye fantastisk for meg, så jo, jeg liker deg. Men hvordan skulle jeg ellers få din oppmerksomhet? Prate til deg? Hva godt har det gjort noen av oss den siste tiden? Du forstår ikke, og kanskje jeg heller ikke forstår deg, men jeg prøver iallfall - gjør du? Vel, tilbake til min personlige melding på msn. For dere som ikke skjønner en eneste ting kan jeg forklare litt bedre, likevel jeg bare skriver det til henne, deg - som jeg egentlig ikke tror kommer til å gidde lese dette, eller besvare det. Jeg håper du vil. Tidligere den kvelden hadde jeg "waking up is harder when you wanna die" (som er ett utdrag fra "Elizabeth On The Bathroom Floor" av Eels.) som personlig melding, men hun reagerte ikke, ikke i det hele tatt. Så jeg skrev "Jeg liker deg ikke lenger" og det tok ikke mange minutter før hun skrev til meg, jeg må innrømme jeg ble litt matt. Prioriteringen er at du ikke vil at noen skal ikke like deg? Eller bare at jeg ikke skal ikke like deg? Dette ble tunge setninger, men jeg vet du ser det du også. Kanksje du ikke merket den første personlige meldingen min, kanskje du egentlig aldri merker meg. For du skriver jo trossalt aldri til meg uten at jeg skriver til deg først. Nei folkens, dette er ikke en msn greie - hun bor 20 min fra meg. Jeg har hatt lyst å blogge om dette siden i går natt, så jeg fikk nesten ikke sove, så jeg skrev en punkteliste på mobilen min. Struktur? Orden? Planer? Ja, det er meg. Enten du liker det eller ikke, og jeg tror egentlig du ikke liker det. Ettersom du tydligvis er stikk motsatt.
Men til poenget.. Jeg trenger en pause, jeg trenger en pause i fra alle tankene mine om deg. Det går ikke en dag uten at mine tanker finner deg. Kan du se hvorfor dette er tungt for meg? Det sliter meg ut, og du er ikke engang i nærheten. Hver dag lurer jeg på om du noensinne tenker på meg, og tenker på hva vi en gang hadde sammen. OK, det høres ut som jeg fortsatt er forelsket i deg, men nei - det er jeg ikke. Men jeg ønsker hver dag at du fortsatt var forelsket i meg, sånn at jeg kunne vært sammen med deg, og følt meg trygg. Kanksje jeg er som deg, du. Kanksje jeg også er like "needy" som du er, det høre veldig negativt ut, men det er ikke sånn jeg mener det. Du har alltid kjæreste, har du merket det? Du er aldri alene, er du redd? Jeg er også redd, livredd.. Eller kanksje dødsredd? Jeg vet ikke hvilket ord jeg skal bruke, men jo jeg skulle ønske jeg hadde noen, men det har jeg så godt som gitt opp, ingen vil ha grimme meg, jeg ser den. Du har sikert hørt det man sier, om at på engelsk så er ordet "love" heller vanskelig å bruke i blant, ettersom det både betyr "glad i" og "elsker".. Men du vet, I do love you, and everyday I wonder if you're still in love with me. Dog så vet jeg jo at du ikke er det, men jeg håper sånn at jeg fortsatt kan holde fast ved det, den lille tryggheten jeg har, likevel den er falsk. Kjæresten din er din prioritering, og jo jeg skjønner det, for hadde vi vært i motsatt situasjoner hadde du vært min prioritering. Jeg har kjempet så hardt i det siste, om å være med deg, om å kunne møte deg, og se deg med gjenvne mellomrom, men du deler ikke min desperasjon. Jeg savner deg, hele tiden, og jeg er sint på deg, hele tiden, og jeg elsker deg, hele tiden. Jeg trenger å komme meg videre i livet, og slippe dine avvisninger, det er ingenting jeg vil mer enn å se deg hver dag, klemme deg hver dag, og holde rundt deg mens jeg sover.. Du har nærheten jeg mangler, men som jeg aldri vil få. Jeg innser det nå, jeg gjør det. Derfor trenger jeg avstand, jeg trenger å komme meg over deg, virkelig komme meg over deg. Du vet, det har ikke gått en eneste dag siden vi fikk denne kontakten jeg ikke har tenkt på deg, og jeg vet det ikke er det samme for deg. Jeg vet det, og jeg forstår. Så jeg trenger denne "pausen" eller "avstanden" må du skjønne, og jeg vet det ikke vil være et problem for deg, ettersom du igrunn aldri kontakter meg. Men det kommer til å bli et helvete for meg, jeg vet det. Fordi jeg lever i et helvete nå, depresjonen er på vei tilbake - godt på vei.. Jeg lurer litt, jeg... Har du egentlig merket meg? Måten jeg har elsket deg på? Jeg håper du leser dette, skatt. Og du, som du sikkert har sett så har jeg ikke brukt navnet ditt, ikke for min skyld. Men for din, så slipper du å være redd for at noen skal vite om det, dessuten er det ytterst få som i det hele tatt leser bloggen min.



kl 00:02 den 22.04.2008
"I will never make my butterfly fly away."

Tror du at du ødelegger meg ved å la meg komme til? Ved å la meg få høre om livet ditt? Nei - forstå dette. Det er stikk motsatt, måten du holder meg borte på, og måten du ikke lar meg involvere meg ødelegger meg. Vi ser ting annerledes, likevel så likt. Jeg trenger å høre om livet ditt, jeg trenger å gi deg en klem når du trenger en klem, og jeg trenger at du gir meg en klem når jeg trenger en klem. Det er det som ødelegger meg, for det er det jeg mangler.

kl 20:22 den 08.04.2008
"Gulle, eg er her for deg. Vil alltid verr det. Det virke sikkert felt i begynnelsen, men det ordne seg. Give it a chance my love."

En ting til, jeg vil virkelig virkelig virkelig se deg igjen en siste gang før jeg prøver å få deg utav systemet, bare for å få en klem - noe å gå på. Du er den eneste som gir meg de klemmene jeg trenger, og det er ingenting jeg trenger mer enn en klem av deg, likevel du ikke ønsker å gi meg det. Ikke hat meg, jeg skal aldri forlate deg. Nå er det jeg som trenger litt tid, jeg elsker deg jo.

«Everyone needs to be somebody
Everyone needs to find someone who cares
But i don't know if you know what i mean
'cause i'm never on your list.»