... Nei. Jeg snakker ikke om filmen, - jeg snakker om meg. Skulle virkelig ønske jeg kunne vært 100% ærlig her, men jeg klarer bare ikke, klarer_ikke. Det blir bare for mye, for meg og dere. Jeg vil ikke at mine nærmeste skal vite det, og dere andre er bare likegyldige blogglesere likevel. Jeg er igrunn pissed på bup, upa eller helsefonna generelt, etter innleggelsen spurte de meg om når jeg ville ha time igjen, jeg sa "om ett par, tja kanskje tre uker?" Nå har det gått nærmere 5 måneder, og jeg er rimelig deprisiv og for ikke å snakke om forvirret. Jeg føler meg sviktet. Nå har jeg time neste mandag, tror jeg - og jeg har ingen aning om hvordan det vil gå.
Skole i morgen blir bare for mye, god natt.
No comments:
Post a Comment