Datarock

Eeeeeegentlig så vet jeg ikke hva jeg skal skrive, så jeg tenkte jeg kunne være så ordinær og klisje at jeg skriver litt om kjærlighets livet mitt, og jeg kan prakke på meg at jeg har et. Jeg hadde iallfall, en gang for et par dusin år siden. Også har jeg jo såklart sanger som beskriver hele greia, det er jo vesentlig.

Ok - først var det ei som forandret livet mitt totalt. Til det bedre, og på en måte reddet livet mitt. Det gikk jo etterhvert til helvete, men det må man rekne med i kjærlighet, er det ikke det man sier? Neida - men det går bra nå. Vi er fortsatt nære, det er fint. Jeg har vel nærmere en million sanger som minner meg om meg og henne, men dette er den nyeste i "samlingen".

«When you told me one of those impersonal tales
I really fell for you, it really never fails
But what you gave me when you gave me nothing at all
Was just a broken heart, you broke it in the fall

cause when you told me you loved me
I still thought you were the most beautiful girl
so if you told me ‘come hold me’
I might just say okay»

Også hadde man en stor drittsekk. Som det tok relativt lang tid før jeg falt for, og jeg vet grunnen til at det tok så pass tid var fordi jeg innerst inne visste det ikke var bra for meg, og jeg visste det kom til å gå til helvete. Så, etter jeg ble relativt betatt, eller hodestupsforelsket eller hva du skal kalle det så ble han kald. Ice cold you might say. Enkelt og greit, engentlig var det langt ifra enkelt, ettersom han etterlot seg ei jente som var totalt knekt, og senere ble innlagt på psykiatrisk. Herlig!

«Du måtte jobbe en stund
Før jeg beit på
Det er en av de tinga
Som irriterer meg nå
For det varte ikke lenge
Før du gikk lei
Og begynte å se
En annen vei

Når vi var på byen
Spilte du ditt spill
Det var vel det du måtte
For å føle at du var til
Du forsvant med en annen
Så fort du så ditt snitt
Og jeg satt igjen
Og følte meg som dritt»

Også nå... Så er det rimelig stille i leiren. Eller, er det det? Jeg må vel egentlig bare tilstå at jeg faktisk har en liten crush på gang, og det er ikke noe å rope hurra for. Jeg setter ikke pris på det, over hodet. Om jeg hadde vært en av dem som tenker "om jeg vil ha h*n, skal jeg få h*n!" Men nope, jeg er ikke en av dem. Det er rimelig kjedelig, hadde ikke alt vært mye greiere om det var sånn? Uansett, så er det en positiv ting med det, eller to. Jeg slipper å tenke på den dusten over her, også vokser håret raskere, faktisk. Aner ikke om det er fakta, men det er visst sånn at kroppen produserer et eller annet stoff som gjør at håret vokser fortere - og det er relativt greit ettersom håret mitt generelt vokser seint.

Ja, det er en liten ting til. En liten ubetydelig nyhet.