camel cigarettes lights up my day

Jeg vet ikke hvem jeg er lenger.
Savner henne, savner henne ikke, savner henne.. Liker ham, liker ham ikke. Forvirring.
I det jeg syklet nedover bakken utenfor her kjente jeg at jeg ville falle, ja. Sykt. Jeg ville falle, og jeg ville det skulle gjøre vondt. Det har jeg aldri følt før, aldri hatt behov for å skade meg - på den måten. Selvskaderen i meg vokser, og det skremmer meg. Alt forsvinner fra meg, utenom det. Familie, venner, spesielt venner. Jeg føler ikke jeg tvinger dem fra meg, eller gjør jeg? Jeg vet ingenting lenger, intelektet jeg trodde jeg hadde forvinner også.

Skal røyke ferdig min siste sigarett, før jeg hopper i dusjen for deretter å legge meg.
Håper det ikke tar så veldig lang tid før jeg sovner, er så sliten.