I will never know, 'cause you will never show

Jeg tror jeg har mistet språket mitt. For første gang på så lenge jeg kan huske tok det et par minutter før jeg faktisk skrev noe som helst. Jeg lurer på hvor jeg er på vei, jeg aner virkelig ikke. Jeg vil ikke miste det at jeg klarer å formulere meg, sånn noelunde allfall. Jeg vil ikke tilbake til å være stum, i forhold til det jeg trenger å skrive om.

Jeg klarte å prestere og sove til halv 4 idag, i forhold til rettstilt klokke. Jeg aner ikke om klokken skulle stilles frem eller tilbake, macbooken og mobilen gjør det av seg selv, så jeg trenger jo ikke vite det. Og egentlig, så bryr jeg meg ikke i det hele tatt.

Jeg var kanonsikker på at han hadde funnet utav det, men nei. - Med mindre han bare later som han også. Aner ikke, alt er utrolig forvirrende. Men første dagen på ganske lenge så er jeg ikke spesielt lei meg. Snakket mye sammen igår, dog det bare var randomly shit. Men hello, er jo det som er gøy. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre fremover, vente til det går over? Ja, blir nok det.
«I will never know, 'cause you will never show.»

Skole er noe forbanna herk, som alltids. Jeg risikerer og ikke bestå norsk, noe som er helt absurd. Det er jo det letteste faget vi har, og det er jo norsk for pokker. Jeg ble så sint når læreren min fortalte meg det, og det tror jeg alle rundt meg merket. Jeg har enda ikke vist papirene til mamma og pappa. Bare utsetter det, og utsetter det. Tror jeg skal gjøre det i morgen, eller i løpet av uken. Ikke ikveld, mamma kommer hjem fra Amsterdam og jeg vil ikke gjøre henne skuffet, eller noe sånn. Jeg har snakket med søskenbarnet mitt om skole og sånn, hun har gått mye på trygd pga psykiske problemer etc. Hun råder meg egentlig til å gå utav skolen, etter jul eventuelt. Men jeg vet ikke.. Jeg vil, men jeg vil ikke. # 1. Jeg vil bli ferdig med videregående så fort som mulig. # 2. Jeg vil ikke skuffe mamma, pappa, Eirik eller vennene mine. # 3. Hva faen skal jeg gjøre om dagene? # 4. Hvor lenge må jeg vente før jeg kan flytte ut, da? .. Sist men ikke minst: # 5. Da kommer jeg jo ikke til å se ham hver dag. OK - jeg vet den siste der er en helt utrolig mega dustete faktor. Men jeg forteller bare sannheten, han er jo på en måte den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt orker å gå på skole om dagene, jeg er så sliten. Han hjelper meg utav senga om morgenen, skjønner du?
«For what it's worth, I like you - for what it's worse I really do.»

Ellers, Marte jeg savner deg. Ikke glem meg helt, ei heller avtalen vår.

En ting til "folkens".. Angående den der avstemningen til venstre her, er det noen som gidder å begrunne hvorfor de har stemt sånn og sån? Jeg lurer litt på hvorfor det er så mange som stemmer svart, de jeg har snakka med synes ikke jeg passer det så veldig godt, så jeg blir litt nysgjerrig. So, go on. Comment.