Du kjenner meg sje igjen, for eg er sje meg sjøl lenger
Eg minner kanskje om meg sjøl utenpå
Men eg ser ut som en krig bak det som du kan sjå
Alt eg vil gje for å ver hos deg nå
Og la mi hånd gli gjennom ditt hår
Og min doktor sa, hey, tid er relativt
Kor lenge trur du han ga meg
Til enden av november»
Fantastisk fin sang, som passer fint i forhold til følelsene mine om dagene vil jeg påstå. Dagen idag har vært så kjedelig at jeg har brukt meste tiden på å vurdere min egen eksistens, noe som ikke har vært positivt for dem som ikke skjønner det. Jeg våknet 14:30 noe idag, som var helig. Men ikke nå, ettersom søvn i kveld vil bli kraftig redusert. Nå har jeg akkurat tatt dagens siste smertestillende, og dagens siste sigarett - tror jeg. Jeg har bare syv sigaretter igjen, så jeg håper John Gustav gidder å kjøpe for meg i morgen, ettersom Janne har planlagt å få tatt igjen litt søvn i morgen.
Jeg har nå 19 mm i hvert øre, og har en vakker stål tunell i 20 mm ventende på meg. Men det får jeg ikke i, så jeg sitter her og føler meg rimelig smart med en tube i øret som forhåpentligvis vil utvide hullet litt mer sånn at jeg får satt i iallfall én tunell idag. Det ser rimelig tullete ut, og da synes jeg det passte seg å knipse et bilde av det.
Jeg tror virkelig at mine følelser ovenfor "Sid" er over, så jeg skal prøve å se positivt på det. Ettersom jeg ikke hadde særlig håp i forhold til hvordan det ville utvikle seg. Nå er det vennskap på gang, og jeg håper han ikke lenger tror jeg har følelser for ham, ettersom det kunne blitt litt.. rart? Nei, jeg har ikke fortalt ham at jeg hadde det, men har hørt ifra andre at han "vet/tror" det. Så jeg håper han har fått med seg et par av mine statuser på facebook, sånn at han ikke går rundt og tror det, ja det ville vært meget rart om han spurte meg en dag da, likevel jeg vil han skal det. Jøsses, hvorfor klarer jeg aldri bestemme meg?
Tror jeg skal prøve å si velkommen til det at jeg faktisk er litt betatt av han andre, noe som føles veldig feil, og veldig patetisk. Jeg har aldri vært den personen som forelsker meg fort, trodde jeg. Jeg sier ikke at jeg er forelsket - men det skal tydligvis ikke så mye til, om jeg har forstått meg selv rett. Patetisk og tragisk, that's me.
Linsene begynner og skodder, og hode banker som det er der hjertet mitt er, så jeg tror jeg skal prøve å legge meg snart.. Dog jeg sikkert bare ender med å kikke i taket og høre på Kaizers. I morgen skal jeg prøve å komme meg på skolen, men om hodet mitt gjør like vondt da må det nok revurderes kraftig. Men jeg vil bare få sett ham, han er så vakker.
«Alt eg vil gje for å ver hos deg nå, og la mi hånd gli gjennom ditt hår.»
2 comments:
Jeg bare lurer på et par ting:
har du strukket helt selv hele veien?
Og begynte du med "vanlig" hull i ørene først?
Spørsmålene er teite, men jeg trenger nyttig informasjon.(:
Neida, er ikke teit. Ja, hadde helt vanlige hull i ørene, så begynte jeg faktisk hos piercer, 1,6 mm. Noe som absolutt ikke er nødvendig, og veldig dyrt. Resten har jeg gjort selv, kjøpte utstyret fra barbarella.se. Jeg har igrunn strukket for fort, så skal ta en pause nå, ettersom huden er ganse tynnslitt, og jeg heller ikke vet om jeg vil ha større.
Post a Comment