Jeg burde vært utrolig stolt over at jeg maktet å gå på skole idag, ettersom jeg følte meg helt jævlig, og bare hadde sovet toppen to timer. Nei, jeg la meg ikke klokka fem. Jeg la meg litt over tolv, og lå å vrei meg til i fem tida, så det var jo herlig. Det ble litt mye på en gang igår, litt for mye informasjon og forvirring. Tankene mine sitter fast, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få dem til å fokusere på noe annet. Det gjorde ikke greia noe bedre idet mr. junkie fant ut at han skulle kontakte meg, og late som om ingenting. "Hei :-)" For en idiot. Er takknemlig for at jeg ikke lenger har følelser for han, ikke annet enn ekstrem frustrasjon og irritasjon, og han fortjener ikke mindre. Hva den andre greia angår, så vet jeg egentlig ikke hvordan ting ligger ann. Håpet er dog borte, men jeg gir blanke. Det er like greit, sånn at ting kan blir som "før" igjen.

Jeg er så lei av å syte og klage,
men jeg har ikke noe å rope hurra for heller.
No comments:
Post a Comment