Akkurat nå, så vet jeg ikke hvor humøret mitt ligger. Jeg klarer ikke skille det i bort ifra hodepinen. Jeg har tenkt på så utrolig mye idag, att og fram hele tiden. Hvorfor skal jeg alltid fundere over ting som skjedde i fortiden? Jeg kan jo ikke gjøre noe med det nå, og det vil mest sannsynlig ikke gjøre noe forskjell. I det hele tatt. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg føler det forje trenger en.. "Forklaring?" Nei, bare noe som viser at det er humørsvingninene som gjør meg sånn, likevel jeg fortsatt mener det jeg skrev.
Helt utav det blå fikk jeg en intens trang til å selvskade. Det skremmer meg utrolig mye, jeg har ikke hatt den trangen på.. Evigheter. Det verste av alt er at jeg egentlig ikke har noe grunn for det. Nei, dette blir for dumt. Jeg skal ikke, jeg trenger ikke. Jeg, nei.
Ellers, så har jeg fått ordnet opp med "henne". Jeg skulle gjerne skrevet navn, men jeg tror ikke hun ville likt det. At alt ville blitt offentlig gjort på den måten. Likevel det egentlig ikke blir det, nei. Jeg skjønner henne jo, hun ville fått mange spørsmål om noen skulle snuble over bloggen min. Jeg tror heller hun ikke vil vær åpen om det. Vel, det jeg skulle fram til var at det går bra mellom oss, nå. Vi har fått snakket. Og det føles fint.
No comments:
Post a Comment