På en måte, så skulle jeg ønske, at jeg kunne ønsket det for meg selv først. Det klarer jeg bare ikke, jeg kunne ofret hele min sjangse for lykke i livet, for deres. For dere som jeg er glad i. Dere kommer først, dere vil alltid komme først. For dere betyr aller mest. Jeg har levd det viktigste delen av livet mitt i smerte, og jeg er her enda. Jeg kan holde ut, tror jeg. Men, jeg er så redd for dere, vennene mine. Jeg vil dere alltid skal bli her, hos meg. Vil at dere skal bli her, selv om jeg ikke blir her.
Inside where it's warm
Wrap myself in you
Outside where I'm torn
Fight myself in two
In two
Into you
Wrap myself in you
Outside where I'm torn
Fight myself in two
In two
Into you
Jeg føler et savn, hver eneste dag. Men jeg vet ikke hva jeg savner, kjærlighet? Nei, det har jeg aldri hatt. Jeg har følt det, og fått det tilbake, men jeg har aldri hatt det. Lykke? Nei, det kan jeg ikke huske hvordan føles. Livet? Kanskje, jeg vet ikke.
Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg, hva jeg strekker meg imot. Jeg vet ikke lenger om det er kjærlighet jeg vil ha, jeg vet ikke lenger om jeg ønsker et forhold til noen. Det eneste jeg tror jeg lengter etter, er trygghet. Noen som kan passe på meg, når jeg ikke greier det alene. Noen som kan holde meg, noen som kan sove ved siden av meg. Noen som kan, være der. Det høres kanksje ut som et forhold for deg, men det er ikke det jeg mener. Jeg vet ikke hva jeg mener, men jeg lengter.
No comments:
Post a Comment