On a rainy monday

I listen, I love.

When will it be my turn.

Please give me something in return.

Åpenbaringer, åpenbaringer. (På en totalt ikke-religiøs måte.) Jo, så bryr jeg meg for mye. Og jeg har kanskje for mange mennesker som betror seg til meg, og kanskje - bare kanskje så får jeg det ikke tilbake. I blant føles det som om jeg er en vegg, folk kan støtte seg på meg. Ta en hvilepause. Men hvem vil noensinne klemme en vegg? Hvem vil gi veggen noe å støtte seg på? Spørre hvordan en vegg har det? Ville du ikke følt deg rimelig dum da, pratet og klemt på en vegg? Jo, kanskje. Men det er vel ikke så vanskelig å gjøre noe, om vedkommende trenger det. For å gjøre en god gjerning, for å hjelpe en stakkars vegg før rivingen begynner. Koster det deg så mye å se at jeg ikke har det bra, selv om du egentlig ikke ser meg. Du kjenner meg, du vet hvordan jeg er. Du burde kunne merke når ting ikke er så bra, selv om du ikke ser meg, eller hører meg. Du burde vite det. - I rely on you. Can't you see?